Norge – for lite strøm til å være «Europas batteri»

Noen politikere har lansert ideen om Norge som «Europas batteri», med henvisning til vår store vannkraft og magasinkapasitet. I praksis er Norges kraftproduksjon altfor liten til å dekke mer enn en brøkdel av Europas enorme strømforbruk. Samtidig viser det frie kraftmarkedet at det først og fremst er kraftprodusentene og det offentlige som har tjent på de høye strømprisene, mens husholdninger og næringsliv opplever større kostnader og prissvingninger.

Norges kraftproduksjon vs. Europas strømforbruk

Norge produserte om lag 146 TWh elektrisitet i 2022. Til sammenligning ligger Europas totale årlige strømforbruk på rundt 3 000–3 200 TWh. Med andre ord: Norges samlede kraftproduksjon utgjør under 5% av Europas strømforbruk, selv i et år med høy produksjon. Overskuddet Norge kan eksportere er enda mindre – i 2022 var norsk netto eksport kun 12,5 TWh, som utgjør under en halv prosent av Europas behov.For å tydeliggjøre størrelsesforholdet presenteres her tallene side om side:

Figur: Norges årlige kraftproduksjon (146 TWh) er svært liten sammenlignet med Europas totale strømforbruk (~3 200 TWh). Det illustrerer at Norge i dag ikke har nok produksjon til å være «Europas batteri».

Til tross for denne enorme forskjellen har Norge viktige fleksibilitetsressurser. Norsk vannkraft har magasiner med over 87 TWh lagringskapasitet, omtrent halvparten av Europas totale magasinkapasitet. Disse regulerbare vannmagasinene gir Norge en unik evne til å lagre energi og raskt justere produksjonen opp eller ned. Dette er verdifullt for å balansere uregulerbar vind- og solkraft i Europa. Likevel er det totale volumet av tilgjengelig regulerbar energi i Norge for lite til å dekke mer enn en liten brøkdel av kontinentets samlede forbruk. Norges installerte kapasitet og produksjon kan bidra i enkelte situasjoner, men Norge kan på ingen måte alene «batteri-forsyne» Europa i stor skala. Dette fordrer enten dramatisk økt produksjon – eller en erkjennelse av at Norges rolle, selv med mye vannkraft, er begrenset til å delforse kontinentet i perioder med overskuddskraft.

Hvem tjener på dagens kraftmarked?

Strømkrisen i 2022 belyste hvordan gevinster og byrder fordeles i det frie kraftmarkedet. Kraftprodusentene nøt godt av de høye prisene. Statlige Statkraft, for eksempel, leverte rekordhøyt driftsresultat på 54,4 milliarder kroner for 2022 – mer enn en dobling fra året før – og betalte et foreslått utbytte til staten på hele 17,2 milliarder kroner. Andre kraftselskap og offentlige eiere (stat og kommuner via skatt og utbytte) hadde lignende ekstraordinære inntekter. Også flaskehalsinntekter (kø-inntekter i strømnettet) ble rekordstore – Statnett oppnådde 21,7 mrd. kr i 2022, mot 5,1 mrd. året før – og disse ble delvis tilbakeført til kundene i form av redusert nettleie.

Husholdninger og mange bedrifter, derimot, merket lite til disse gevinstene. Sør-Norge fikk en gjennomsnittlig strømpris rundt 2 kr/kWh i 2022, nesten trippelt så høyt som allerede høye 2021-priser. Prisene var ekstremt volatile, med store variasjoner gjennom året og geografiske forskjeller mellom landsdelene. Dette skapte betydelige utfordringer for vanlige strømkunder og kraftintensiv industri, som så store utslag på strømregningene sine. Selv med statlige strømstøttetiltak ble belastningen merkbar.

Oppsummering

Norges kraftsystem bidrar med fleksibel vannkraft, men landets årlige strømproduksjon utgjør under 5% av Europas forbruk. Det betyr at Norge, til tross for sin unike magasinkapasitet, ikke kan være «Europas batteri» i noen stor skala. Samtidig har det frie kraftmarkedet gitt rekordstore inntekter til kraftprodusenter og det offentlige, mens forbrukerne har opplevd historisk høye og ustabile strømpriser. Situationen peker på behovet for en balansert tilnærming der Norges kraftressurser utnyttes fornuftig uten at det går på bekostning av innenlandske strømbrukere.

Europa bruker fortsatt enorme mengder naturgass til oppvarming. Oppvarming i husholdninger og bygg utgjør anslagsvis halvparten av EUs totale energiforbruk, og en stor andel av dette behovet dekkes fremdeles av gass. Omtrent en tredjedel av energien europeiske husholdninger bruker kommer fra naturgass, en høyere andel enn både strøm (ca. 26 %) og direkte fornybare kilder som ved, biomasse og solvarme (knapt 24 %). Med andre ord handler Europas energibehov ikke bare om elektrisitet – gass forblir en helt sentral energikilde for oppvarming, noe som illustrerer hvordan store deler av kontinentets energiforbruk fortsatt er avhengig av fossile brensler.

Norge kan dessverre aldri bli en stor faktor i Europas totale strømproduksjon og kun være nyttig for lokal utjevning i mindre målestokk. I den forbindelse kan man spørre seg; Er det riktig for Norge å binde seg til et europeisk elektrisk system som vil generere høyere priser på sikt, og garantert føre til nedleggelse av norsk industri og arbeidsplasser?